PROUD

Jeg er lei. 

Jeg er drittlei av å være ei løpe bikkje for en blind mann. Hva om jeg kunne fått den sjansen og få vist hvor stor og stolt jeg kunne vært. Jeg vet at jeg er en sterk jente, jeg tåler en masse dritt. Men nå er det slutt. Jeg har en grense jeg også.

Tull så mye du vil med meg, men da kommer jeg ikke løpende mer. Jeg er dritt lei av oppførselen din og den der sjarmen du liksom tror du har. Jeg er dritt lei av å ta ditt parti og snakke godt om deg. Jeg er dritt lei av å vente på deg hele tiden. Og ikke minst er jeg dritt lei av all dritten du har ut av deg.

Du er håpløs og latterlig. Du gjør meg nesten kvalm. Du tror du får meg så lett, men så lett er det ikke lengre. Bare prøv.

Jeg fortjener så forbanna mye bedre enn dette. Hvordan kan man behandle noen så stygt, selv uten ord. Hva med meg? Hva med mine følelser og stolthet? Men det driter vel han i. Han tenker jo bare på seg selv.

Hvorfor skulle jeg tro at jeg var så spesiell, som han fikk meg til å føle meg? Jeg er vel verdiløs i hans øyne.

Men hvorfor?

Hvordan kunne du da være den du var mot meg? Du brukte all din tid på meg, brukte penger på meg og din verdifulle energi. Du viste meg for kompisene dine. Mennesker jeg aldri hadde møtt før. Du ville ha meg med hele tiden. Du fikk meg til å føle meg spesiell, verdifull.

Var jeg det? 

Du ble vel lei av at jeg ikke tålte at du ble med andre jenter hjem fra fest, og forventet at døren min var åpen dagen etter. Du ble vel lei at jeg brydde meg om deg, oss.

Ja, dette er sikkert et helvete for deg. Det er sikkert kjempe ekkelt for deg, og jeg beklager at du er lei deg for det som har skjedd.

Men en ting skal du vite, nå er det du som er verdiløs din lille dritt. Jeg er verd mer enn som så. Og jeg kan få det om jeg vil. For det er jeg som er lei meg for at det ble slik, det er jeg som synes det er et helvete å møte deg, være med deg. Det er din egen skyld, så ikke kom med flere unnskyldninger til meg. 

Du er bare feig, og jeg er endelig ferdig med deg.