lørdag 30. juli 2011

PIXAR


Jeg vil leve som en disney prinsesse. En vaker, langhåret prinsesse med store, vakre kjoler. En prinsesse som alle liker, ser opp til. En vakker og ung prinsesse som gjør akkurat det hun vil. Hun lever uten motgang, og er fri. Hun er som regel vakrere enn alle de andre og får alle til å le. Hun er alles forbilde og den mektigste blant dem.

I kveld er jeg aftens prinsesse. I mine drømmer i så fall! 
God helg

fredag 29. juli 2011

lips of candy

Sex on the beach
We don't mind sand in our Stilettos
We freak
In my Jeep
Snoop Doggy Dogg on the stereo
You could travel the world
But nothing comes close
To the Golden Coast
Once you party with us
You'll be falling in love
Oooooh oh oooooh  

California girls
We're unforgettable
Daisy Dukes
Bikinis on top
Sun-kissed skin
So hot
We'll melt your Popsicle
Oooooh oh oooooh

California gurls
We're undeniable
Fine, fresh, fierce
We got it on lock
Westcoast represent
Now put your hands up
Oooooh oh oooooh
Toned, tanned
Fit and ready
Turn it up 'cause it's gettin' heavy
Wild, wild Westcoast
These are the girls I love the most

SILENCE IS A DOUCHEBAG


Ensomheten er enorm. Følelsen av å være helt alene er ubeskrivelig. Det er ekkelt men samtidig veldig deilig. Det er helt stille. De eneste lydene kommer fra mitt eget tastatur og tv-en som står på. Ensomt.

Stillheten får meg til å tenke. Tenke på ting som er uvirkelige og kan være hyggelige og uhyggelige. Tenking kan få frem så mangt. Derfor er ensomheten uendelig. Jeg bor alene, er som oftest alene i stillheten. Der kommer tenkingen. 

Ord som hvorfor, hva, hvem etc. forfølger meg. Ting som ikke har noen spesiell betydning har blitt så viktige for meg som person. Små ting som er veldig viktig skyves noen ganger unna. Jeg er redd.

Jeg er redd mørket og stillheten.  Jeg er redd for at mørket skal ta meg, og at jeg skal være alene for alltid. Jeg vil ikke bli en av de som sitter der, uten å snakke. Jeg er en sosial og hyggelig person. Jeg trenger mennesker. Jeg trenger å være et medmenneske for å leve et fullkomment liv. 

Jeg er 16 (17 i november) og enda veldig ung. Jeg er fri og frank, bor alene og bestemmer selv. Er ikke det alle 16åringers drøm? Det er tvert i mot min drøm. Jeg angrer ikke. Jeg elsker å bo her, elsker de nye vennene mine og det livet jeg har fått. 
Det jeg mener er at jeg savner mamma og pappa. Jeg savner hele familien min, dyret mitt og søsknene mine. Jeg savner de gamle vennene mine, og ungdomsskolen.
Jeg er blitt stor og må passe på meg selv nå. Vi er alle gått inn i en fase hvor det skjer store forandringer i livene våre. Ting skjer enten vi vil eller ikke. 

Vi vokser og forandrer oss. Den som kanskje var din beste venninne har du ikke møtt på en god stund, tenker ikke like mye på henne lenger. Vi vokser fra hverandre, i forskjellige retninger. Jeg har vokst på dette året alene, helt utrolig. Jeg går skolen og kommer hjem til tomme rom. Alene. Det er den følelsen som er et helvete. Jeg savner middagsbordet hjemme til mor, der vi snakker om hvordan dagene våre har vært og relevante ting som betyr noe. 

Her er det helt stille. Stillheten og mørket har seiret. Jeg er alene, noe jeg fremdeles kommer til å være et år til. Stillheten lar meg være igjen i mørket, alene. 

HVA NÅ


Jeg sier mye jeg ikke mener. Sier jeg hater uten mening. Sier jeg elsker med mening.
Hat er den følelsen man får etter en tragedie, en person som skaper tragedie hater vi. Hat er det sterkeste og mest ondskapsfulle ordet som finnes blant oss.
Kjærlighet er den følelsen man får når man ser på en person som betyr så mye for en, at en klarer ikke å slutte smile. Den følelsen en gir til de som blir rammet i tragedien. Kjærlighet er den største makten et menneske kan ha. En gjør alt for kjærlighet. 

Et land, mange mennesker, søstre, brødre, mor og far. Vi står alle sammen, som en nasjon.
Vi er uenige, alle sammen. Vi krangler både med mor, far og beste venn. Det er det som er beviset på omsorg. 
Vi bryr oss om hverandre. Du betyr noe for meg.
En feil kan oppstå enkelt, men også forsvinne enkelt. Tilgivelse er noe som følger med kjærligheten. En person du er glad i, kan du tilgi for nesten alle feil. Vi feiler, alle sammen. Men vi står sammen om det, en feil kan bli til en erfaring.

Sårbarhet oppstår når en blir svak, enten av en feil eller ved tragedier. Også ved krangler og slikt. Du blir sårbar. Føler deg sliten og lei. Vil gråte, mer og mer. Føler ingenting. Glemmer hvorfor livet er slikt, så vanskelig. 
Det er da vi viser kjærlighet. Forteller at vi er her. At vi bryr oss. Vi er glade i hverandre.
Jeg er glad. Glad i livet mitt og alle som er involvert i det. Det er nemlig det som gjør livet verdt å leve. 

Følelsen av lykke og suksess kommer av kjærligheten man får og gir.
Vi er sammen om dette. Vi kommer alltid til å være en for alle, og alle for en!
Den utrolige kjærligheten mellom mennesker.





Vi er mennesker