call your girlfriend

Jeg er fullstendig tom, målløs. Hva vil jeg?

Do something right, no one remembers. Do something wrong, no one forgets..

For tiden er jeg ikke sikker på hvordan det føles å være forelsket. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det føles, hvordan det er og hvordan jeg burde oppføre meg. Jeg er dum.

Noen ganger føles det riktig, andre ganger ikke. Men er det samvittigheten som snakker, eller er det følelsene og fornuften?

Uff, så sentimental jeg er for tiden. Bare tanker om følelser, kjærlighet, det tapte og det nye. Jaja, gnagsår eller ei, dagene går. Jeg er en stakkarslig sliten sjel, som venter på mat og kjærlighet. Og ja, jeg er lykkelig. Lykkelig som aldri før.

Men jeg føler fremdeles et lite savn, denne gangen vet jeg hva det er. Jeg håper det går over, fort. 

Livet mitt har vært basert på en rekke dumme handlinger. Jeg har gjort så mye dumt her i livet, som jeg angrer så forferdelig mye på. Jeg ødela meg selv og alle i rundt meg, jeg dro de inn i en vond sirkel. Heldigvis er den tiden forbi nå, men enkelte kommer aldri til og glemme meg som den jeg var. Jeg har dolket folk i ryggen, løyet til mine aller nærmeste og satt meg i et dårlig lys uten og i det hele tatt å ha det på samvittigheten. Jeg var grusom, dum og uvitende. 

Nå jobber jeg hver eneste dag med å sette meg selv i et bedre lys. Jeg prøver, virkelig. Jeg har en god del venner som støtter meg og hjelper meg, mens andre kommer og går. Det er greit, da slipper jeg å være alene. Men med meg i front, glemmes aldri disse tingene. Folk som ikke kjenner meg hater meg, for den jeg var. Alle viste alt. De tror selvfølgelig at jeg er den samme enda, siden de ikke kjenner meg. Og nekter å bli kjent med meg. Innerst inne i meg, er dette forferdelig vondt. Jeg vil være den jenta som alle de andre liker. Ikke et insekt i andres øyner.

Men gjort er gjort, og folk er trangsynt. Håper jeg får bygd opp alt jeg en gang hadde før det er for seint.

bed of roses

I wanna lay you down in a bed of roses, for tonight I'll sleep on a bed of nails. I wanna be just as close as your Holy Ghost is, and lay you down on a bed of roses

 

pp

Passion and Pleasure!

expectations

Hva?

 

random, enjoy

home sweet home

Åå, endelig skal jeg hjem! Er kjempe lenge siden jeg var hjem sist, så bli utrolig deilig og legge seg i sofaen sammen med mamma å pappa igjen! Og ikke minst få sett småsøskene mine igjen.
Gleder meg også sinnsykt mye til å få sett alle vennene mine der hjemme igjen, så blir det vel ut på livet natt til 17. og konfirmasjon imorgen.
Gleder meg!
Ha en flott helg, enjoy!

 

mine to søte brødre!

 

Worst part is over

You keep on falling, hear me calling out to you,
Just don't give up, don't let nobody to break you down
They knocking them down

Just follow the sound so when you are falling
Hear me calling I'll keep holding out to you

Worst part is over
It's always the darkest before you see the light
You keep on falling, hear me calling out to you,
Just don't give up, don't let nobody to break you down


You keep on falling, hear me calling out to you,
Just don't give up, don't let nobody to break you down

love

Oh, I don't know why you're not there
I give you my love, but you don't care
So what is right and what is wrong
Gimme a sign

What is love
Oh baby, don't hurt me
Don't hurt me no more
What is love
Oh baby, don't hurt me 

Don't hurt me no more

I'm into you

Det var en kald vinter kveld. Vi var på bursdags fest å hadde aldri møttes før. Du fikk øye på meg, å løp etter meg hele kvelden som jeg var ditt livs kjærlighet, bare ved første blikk. Jeg ville ikke, spilte overlegen, kostbar. Klokken passerte 3, og det var på tide å dra hjem. Du fikk øye på at jeg var på tur ut døra, å løp bort til meg. Så meg dypt i øynene å spurte så fint om du kunne få ett kyss. Det var greit. Jeg ble så sjarmert, hadde aldri følt meg så spesiell før.
Dagen etterpå ringte du meg, hørte om jeg ville bli med ut en tur. Det var greit. Plutselig gikk du tom for bensin, å du ble så flau. Jeg er sikker på at du ville laangt unna meg akkurat da. Du ble rød, flau og gikk ut av bilen for å ringe en kompiss som skulle komme med litt. Jeg lo, det var søtt å se at han ble så flau. Han snakket til meg hele kvelden, så meg i øynene og smilte. Det var så gøy!
Tiden gikk og vi ble mer og mer kjent. Han hentet meg på skolen, lagde middag og alt var helt perfekt. Snakket flere timer i telefonen de dagene jeg ikke hadde tid til han, der jeg prioriterte familie eller venner. Han sa han var forelsket i meg, jeg var nervøs og usikker. Hadde hørt så mye om han. I tillegg hadde jeg en vennine som presterte å gå bak ryggen på meg. Trodde jeg aldri kom til å finne det ut. Jeg klarer ikke å se henne i øynene den dag i dag, dette er ca 1 og et halvt år siden. Men han viste meg at jeg kunne stole på han, han fortalte meg alt. Og det kom til slutt frem at de ikke hadde gjort noen ting, men hun hadde prøvd intenst. Var det bestevennina mi(?)..

Tiden gikk og vi var fremdeles forelsket som aldri før.

En dag..
Jeg gikk til min kjære tante etter skolen den dagen, han hadde ikke tatt telefonen. Da jeg kom dit og hadde vært en stund. Fikk jeg endelig tak i han, det var en lys latter i bakgrunnen. En jente. Jeg spurte hvem det var, å fikk klump i halsen. Han la på. Han ville ikke si det. Omsider fant jeg ut hvem det var og hvorfor. Jeg ble knust, skrek i flere timer. Jeg ble sint og skuffet. Følte meg dolket i ryggen, samtidig som jeg ikke viste hva jeg hadde gjort feil? Hva var det hun hadde som ikke jeg hadde?
Jeg kjeftet og skrek til han. Han forsto til slutt hva han hadde stelt i stand. Han ba meg om unnskyldning, hva er det for noe? Jeg skrek mer, ba han dra til helvette. Han forsto hvordan jeg hadde det. Han skrek selv til slutt, forsto ikke hvorfor han gjorde det. Trodde det ikke gjorde noe, trodde ikke jeg var forelsket. Tiden gikk og jeg hadde omsider gjemt han litt bort i fra hodet mitt.
Der, der var han igjen. På butikken. Jeg ble skjelven, nektet å gå inn. Begynte å gråte, det kom en kjent følelse. Savn og kjærlighet. Åå, gud som jeg savnet den gutten! Fikk en melding litt etter, han spurte hvordan det gikk. Han hadde tenkt mye på meg og hvorfor det hadde blitt slik. Sa han savnet meg.
Vi begynte og møtes igjen, så dum som jeg var. Men det var verdt det. Vi snakket, lo og ble enige. Jeg kunne kalle han hva jeg ville. Han forsto det. Det var greit.

Det ble ferie, Vinterferie. Jeg skulle på hyttetur på et alpintanlegg sammen med familie og venner den uka. Jeg savnet han, men gledet meg til å ha god tid med mine nærmeste. Da jeg kom tilbake ringte jeg for å fortelle at jeg var hjemme igjen! Der, hørte jeg det igjen. Det var den ekle latteren, bare en annen kjent. Eksen. Min erkefiende! Jeg nevnte det ikke, latet som jeg ikke hørte det. Spurte om vi skulle se en film ellernoe, det var da jeg fikk svaret "sorry, er litt opptatt akkurat nå."
ups.. På'n igjen.
Siden den gang var det veldig stille en stund. Vi var ikke venner mer, vi kjente ikke hverandre. Jeg hatet han. Taklet rett og slett ikke synet av han! Han ødela meg, ei lita jente. Hvordan kunne han?
Jeg kom meg videre, møtte fler gutter og tenkte ikke mere på han. Bare savnet av hvor god han var, snillheten og tålmodigheten. Vil fremdeles si at jeg savner han. Mer enn jeg burde, for i de flestes mening, fortjener han intet annet enn hat. Jeg klarer det ikke.
Først nå for ca 3 månder siden kom han opp igjen. Kjekkere enn før, høy, solbrun, brune øyne og mørkt hår. Det hvite sjarmerende smilet. Det var akkurat som den første gangen vi så hverandre. Jeg smeltet. Men sto i mot, fortalte hvordan jeg hadde hatt det. At jeg fremdeles savner han, tanken på han med en annen jente er helt forferdelig. Han så meg i øynene igjen, fortalte at han hadde vært forelsket to ganger i hele sitt liv. Den første var eksen, men jeg var den andre. Det var store ord for meg. Etter alt som hadde skjedd og så knust jeg var. Men han ville alltid være den første for meg. Min store kjærlighet. Setter utrolig stor pris på han og den han er.
Jeg er glad i han!