heldiggrisen babe

Da er jeg blitt sytten år. Jeg hadde en kjempe helg sammen med familien min og vennene mine der hjemme! Feiret med fest på fredag, kafe og kaker på lørdag og familiekos med kalkun på søndag før jeg dro hjem hit igjen.

Jeg fikk meg Macbook Pro av mamma, pappa og brødrene mine, ellers masse penger og parfyme. Mamma hadde også laget en pakkekalender som jeg skal kose meg med i desember! Kjempe hyggelig:)

Nå er det ett helt år igjen, så blir jeg endelig atten, og gud som jeg gleder meg. Jeg har ventet på det i en evighet, og endelig er det det som står for tur. 

selvbiografi

Jeg lærer stadig mer om mennesker. Jeg ser stadig nye forandringer på enkelt mennesket. Jeg har lært meg at jeg skal ikke stole på noen. Det er få mennesker som virkelig kjenner meg, og det er vel best slik. Jeg har gått igjennom en masse dritt som mindre. Ting som gjør meg til det mennesket jeg er i dag.

Jeg fikk aldri vær den fjortisen jeg skulle ønske jeg var. Jeg var aldri med på teite ting, som hadde gjort meg til en drittunge. I stede sløste jeg bort masse tid med masse idioti. Men det er den tiden som fikk meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg er et sterkt menneske. Jeg står på, og har mot til å gjøre det jeg vil. Jeg er ingen jente som ønsker meg sminke og andre ting i gaver, jeg ler ikke av at folk har gjort noe dumt og jeg dømmer i alle fall ikke etter hobbyer osv. 

Jeg kjører løpet helt ut, og det har jeg aldri tenkt å slutte med. Samtidig er jeg en utrolig sentimental og urolig jente. Jeg tåler ikke mye motbør før jeg gråter eller i verste fall blir utrolig sinna. Jeg er utrolig overbeskyttende ovenfor meg selv, og forsvarer meg alltid. 

Jeg har en liten smerteterskel og hater å ha vondt. Jeg er redd for smerte, nåler, mørket, ukjente menn og andre ting som kan skade meg fysisk. Men jeg elsker høyder, fart og spenning! Jeg er et snodig vesen og er utrolig stolt av hva jeg har blitt. Jeg er blitt mer voksen, utadvendt og selvstendig. 

Jeg trives best i selskap, men også alene. Noen ganger vil jeg grave meg ned under dyna, andre ganger vil jeg sitte sammen med masse mennesker og snakke om universet og det uendelige. Jeg er ganske sliten, hele tiden. Jeg sover mye, og spiser delvis igjennom dagen.

Jeg har ikke så mange hobbyer, jeg liker ikke lagsport og hater egentlig og samarbeide. Spesielt siden jeg ikke får velge hvem jeg skal samarbeide med. Ellers kunne jeg tenkt meg å skjære i mennesker og leke med ilden. Men det er jeg ikke god nok til, sier utdanningsdirektoratet.

Dette er meg.

Ønskeliste

Siden jeg har bursdag om 6 dager og det er snart jul, har jeg fundert lenge på hva jeg egentlig ønsker meg i år.

Dette kom jeg frem til:

1. Macbook Pro

2. En reise

3. Speilreflekskamera

4. Klær

5. Filmer

6. Drikke/alkohol

7. Parfyme

scary monsters and nice sprites

Føler jeg henger igjen, som om jeg sitter fast. Jeg har ikke vært helt meg selv i det siste, og det plager meg. Det er sikkert ikke mange som har lagt merke til det, men jeg føler meg så rar. Vet ikke hvordan/hvorfor, det bare er sånn.

Jeg er fremdeles litt deprimert, men tanken på at bestevenninnen min kommer hjem på onsdag og jeg skal hjem igjen neste helg, går det helt greit. Nå er det nemlig fult opp til begynnelsen av desember, og jeg tror det er helt greit at jeg har noe å sette henda i.

Gleder meg også utrolig mye til desember! Kalender, TV-kalendere, mandariner, jule godt og masse julebrus. Kjenner jeg får litt julestemning bare ved å tenke på det. En negativ ting er det at vi ikke slutter på skolen før den 22. slik at jeg må reise hele den dagen, for å rekke hele jula! Men det blir vel greit.

Ellers er alt greit. Jeg lever, jeg spiser og jeg ler. Det er det viktigste, føler jeg. Alt det andre kan komme når det vil. 

Jeg har også forresten bursdag om ikke så lenge. Nemlig den 27. November! Det gleder jeg meg også kjempe masse til. Da skal jeg hjem å feire sammen med alle kjente og kjære. Det blir utrolig godt for sjela.

Jeg tror egentlig at jeg bare er utbrent. Rett og slett. Det må jo være en grunn til at jeg har vært så sliten, lei og rar i det siste. Men jeg har hvilt meg og tatt godt vare på meg selv den siste tiden, og det tror jeg har hjulpet masse. I tillegg var helga bomull til hjertet! Utrolig bra helg sammen med bare fine mennesker.

Jeg er fremdeles drittlei enkelte, men slik er det. Man kan ikke like alle, kan man vel?

ROXETTE

I'll feed your heart and blow the dust from your eyes
and in the dark things happen faster.
I love the way you sway your hips next to mine.

I hope that you one day will love me, the same way that I love you

Hele natten. Det var så herlig å føle den samme gode varmen igjen. Å gud, hvor jeg har savnet dette. Endelig kom den kvelden det skjedde igjen. Jeg fikk det jeg ville. Men var det verdt det?

Jeg følte meg så trygg. Måten jeg ble behandlet på. Styrken ved måten han tok i meg. Varmen i mellom oss. Herregud, som jeg savner det. 

Jeg har løyet til meg selv i en lang periode, med at jeg trenger ikke noe sånt. Jeg har meg selv og mine. Jeg har løyet om at jeg ikke savner han, men det eneste jeg tenker på er han. Jeg lyver til meg selv for å føle meg bedre. Jeg er ikke bedre. Jeg har innsett hvor mye jeg savner det. Savner å være trygg.

Jeg har prøvd i månedsvis og komme meg videre, meg jeg beveger meg bare bakover igjen. Uansett hva som skjedde den gangen, har jeg ikke ett vondt ord å si. Han får meg til å le av de mest idiotiske ting. Han får frem et smil i meg, som ingen andre kan. Med han ved min side, kunne jeg beseiret hele verden. 

Jeg vet ikke hva det er, men det er noe. Kjemien mellom oss er der, som alltid. Men det er noe som holder oss igjen. Den styrken jeg får i hans nærvær, gjør meg så utrolig sterk og stolt. Jeg blir som en ny person.

Jeg vil være den personen, uten han. Jeg fortjener bedre. Problemet er bare at jeg vil ikke. Jeg vil ikke ha noe annet. 

Nå skal jeg hoppe i dusjen og legge meg. Kjenner fremdeles den gode lukten på puta..     

en drøm

Jeg får ikke sove, og når jeg får sove rammes hodet mitt av forferdelige mareritt. Jeg kaldsvetter og er glovarm. Har en forferdelig hodepine som hindrer meg i det meste.

Jeg er ikke spesielt syk, jeg bare er utmattet. Jeg har ingen unnskyldning. Jeg bare er sånn. Jeg har ingen inspirasjon, som kan hjelpe meg med og formulere et godt nok innlegg for dere. 

Noe er skjedd, men jeg bare vet ikke hva. Skjer det noe med meg? Jeg sitter og tenker på de meste fatale ting, som får meg til å gråte. Jeg er helt tom, målløs. 

Den store trangen til å reise bort, ta meg en ferie blir bare større og større. Jeg vil ha fri. Fri fra skole, problemer og drama. Jeg fortjener bedre enn dette.

Jeg sitter i en boble jeg ikke slipper ut av. Jeg er blitt forlatt, men udyret bare fortsetter og komme. Jeg kan se han hvert øyeblikk, jeg kan se han i hode mitt stadig. Det blir bare verre om natten, han hjemsøker meg. 

Jeg vil bare være fri. Jeg vil ha fred. Jeg vet at jeg aldri burde falle for sånt. Jeg gjorde det. Den største feilen, tatt i betraktning. Jeg er en liten stakkarslig sjel fanget i en kropp som bare vil ha mer og mer. Jeg kommer ikke til.

Jo mer jeg får, jo verre blir det. Jeg kan ikke slutte å tenke. Alt er en evig drøm. En drøm om at jeg er lykkelig. En drøm hvor jeg er viktig. 

I drømmen ser jeg en jente, mørkt hår og grønne øyne. Hun er ikke særlig høy, og heller ikke tjukk. Hun ler og holder noen i hånden. En gutt, med mørkt hår og brune øyne. Han ler også. Holder henne tett inntil seg, som om hun er det best dyrebare på planeten. Jeg hører bare mumling, ellers bare latter. De ser så lykkelige ut. Et slikt par kunne overvinne alt. De er ustoppelige. 

Drømmen blir bare bedre og bedre. Jeg våkner og dermed blir alt borte. Jeg vil sove igjen, det er som om det er det nærmeste jeg kommer lykkelig for øyeblikket. Det er så herlig.

Hvorfor er noen dager grå mens andre i alle regnbuens farger? Jeg vil ha hver dag i en ny farge.