selvbiografi

Jeg lærer stadig mer om mennesker. Jeg ser stadig nye forandringer på enkelt mennesket. Jeg har lært meg at jeg skal ikke stole på noen. Det er få mennesker som virkelig kjenner meg, og det er vel best slik. Jeg har gått igjennom en masse dritt som mindre. Ting som gjør meg til det mennesket jeg er i dag.

Jeg fikk aldri vær den fjortisen jeg skulle ønske jeg var. Jeg var aldri med på teite ting, som hadde gjort meg til en drittunge. I stede sløste jeg bort masse tid med masse idioti. Men det er den tiden som fikk meg til å bli den jeg er i dag.

Jeg er et sterkt menneske. Jeg står på, og har mot til å gjøre det jeg vil. Jeg er ingen jente som ønsker meg sminke og andre ting i gaver, jeg ler ikke av at folk har gjort noe dumt og jeg dømmer i alle fall ikke etter hobbyer osv. 

Jeg kjører løpet helt ut, og det har jeg aldri tenkt å slutte med. Samtidig er jeg en utrolig sentimental og urolig jente. Jeg tåler ikke mye motbør før jeg gråter eller i verste fall blir utrolig sinna. Jeg er utrolig overbeskyttende ovenfor meg selv, og forsvarer meg alltid. 

Jeg har en liten smerteterskel og hater å ha vondt. Jeg er redd for smerte, nåler, mørket, ukjente menn og andre ting som kan skade meg fysisk. Men jeg elsker høyder, fart og spenning! Jeg er et snodig vesen og er utrolig stolt av hva jeg har blitt. Jeg er blitt mer voksen, utadvendt og selvstendig. 

Jeg trives best i selskap, men også alene. Noen ganger vil jeg grave meg ned under dyna, andre ganger vil jeg sitte sammen med masse mennesker og snakke om universet og det uendelige. Jeg er ganske sliten, hele tiden. Jeg sover mye, og spiser delvis igjennom dagen.

Jeg har ikke så mange hobbyer, jeg liker ikke lagsport og hater egentlig og samarbeide. Spesielt siden jeg ikke får velge hvem jeg skal samarbeide med. Ellers kunne jeg tenkt meg å skjære i mennesker og leke med ilden. Men det er jeg ikke god nok til, sier utdanningsdirektoratet.

Dette er meg.