Hele natten. Det var så herlig å føle den samme gode varmen igjen. Å gud, hvor jeg har savnet dette. Endelig kom den kvelden det skjedde igjen. Jeg fikk det jeg ville. Men var det verdt det?
Jeg følte meg så trygg. Måten jeg ble behandlet på. Styrken ved måten han tok i meg. Varmen i mellom oss. Herregud, som jeg savner det.
Jeg har løyet til meg selv i en lang periode, med at jeg trenger ikke noe sånt. Jeg har meg selv og mine. Jeg har løyet om at jeg ikke savner han, men det eneste jeg tenker på er han. Jeg lyver til meg selv for å føle meg bedre. Jeg er ikke bedre. Jeg har innsett hvor mye jeg savner det. Savner å være trygg.
Jeg har prøvd i månedsvis og komme meg videre, meg jeg beveger meg bare bakover igjen. Uansett hva som skjedde den gangen, har jeg ikke ett vondt ord å si. Han får meg til å le av de mest idiotiske ting. Han får frem et smil i meg, som ingen andre kan. Med han ved min side, kunne jeg beseiret hele verden.
Jeg vet ikke hva det er, men det er noe. Kjemien mellom oss er der, som alltid. Men det er noe som holder oss igjen. Den styrken jeg får i hans nærvær, gjør meg så utrolig sterk og stolt. Jeg blir som en ny person.
Jeg vil være den personen, uten han. Jeg fortjener bedre. Problemet er bare at jeg vil ikke. Jeg vil ikke ha noe annet.
Nå skal jeg hoppe i dusjen og legge meg. Kjenner fremdeles den gode lukten på puta..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar