søndag 24. juli 2011

vårt fedreland, Norge


Dette vakre, langstrakte landet. Ja, Norge. Jeg har ikke ord, jeg vet ikke hva jeg skal si. Det eneste jeg vet, er at jeg håper vi som er igjen i dette sterke landet, overlever. Jeg håper på en bedre hverdag og at vi alle står sammen.
Må denne ondskapsfulle mannen dø. Ja, dø. Så mange uskyldige mennesker, døde uten en mistanke om at noe var på gang. Hva skulle de gjøre?
Jeg har felt noen tårer disse dagene, og tenkt mye på dette. Selv om jeg bor i trøndelag, har dette en stor innflytelse på alle i landet. Hvem skulle tro at det ble terrorangrep i Norge? Ingen.
Jeg er stolt av å være norsk! Jeg er stolt over kongen og statsministeren. Dere fortjener mer ære enn noen sinne! virkelig

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar