onsdag 26. oktober 2011

ett minutt stillhet for vår alles kjære


I dag ble jeg oppringt av mammaen min, som hørtes nok så fortvilet ut. Jeg ble fortalt at en jente på alderen til broren min (13 år) hadde tatt sitt eget liv i natt. Jeg kjente ikke jenta, men mamma kjente moren hennes og jeg ble vel nok så fortvilet selv. 

Hva kan få en 13 år gammel jente til å ta sitt eget liv?! Da jeg var 13 år elsket jeg livet mitt mer enn alt annet. Jeg hadde det kjempe gøy på den tiden, og det er den perioden jeg savner mest! Jeg lurer så forferdelig mye på hva som kunne få dette tragiske til å skje? Hadde hun det helt jævlig på skolen? Hjemme? Eller hva var det egentlig som skjedde?

Jeg klarer selvfølgelig ikke å sette meg inn i denne situasjonen helt, men jeg vet hvordan det er å være pårørende fordi tanten min tok sitt eget liv i fjor høst. Og jeg vet, at hun hadde det helt jæv
lig. Utenkelig jævlig, og det mener jeg!! Men en 13 år gammel jente..

Hun burde ha hele livet sitt å se opp til. Det hadde jo så vidt begynt! Var det vold, eller kanskje mobbing? Noe må det være, for ingen på den alderen tenker over å gjøre noe så ille. Jeg kan se for meg foreldrene, stakkars. Hva skjer videre? Herregud, det er så sykt! Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke egentlig. 

Hva fikk den lille søte jenta til å begå noe så ufattelig? Hun pleide å leke sammen med vennene sine, le og ha det gøy. Hva var det som snudde livet hennes opp ned? Hva med hennes foreldre? De mistet noen som betydde mer enn ord kunne beskrive..

Selv mener jeg at selvmord er det mest ondskapsfulle og egoistiske ett menneske kan gjøre. Man tar ikke bare sitt eget liv, men også alle andres. Ting blir så utrolig forandret og ødelagt etter et slikt tap. Selv om det ender alle de vonde minnene og alt det vonde, så etterlater man det til de som sitter igjen. Hva med dem? Jeg hørte engang et utsagn fra min morfar (faren til tanten min som tok sitt liv), «En skal ikke overleve sitt eget barn». Det gjør så altfor vondt og miste noen så uventet og tragisk.

For all del, gode tanker og masse kjærlighet til de som sitter i denne forferdelige situasjonen nå. Ingenting kommer til å bli det samme igjen, og det er det ingen som fortjener. Jeg unner absolutt ingen å ha det så vondt!

Kondolerer..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar