mandag 19. desember 2011

you can't break a broken heart..

to mennesker. to hjerter. en følelse.
jeg har alltid vært fasinert over to mennesker som finner hverandre. alt som oppstår og skjer rundt dette med forelskelse. man blir lykkelig. det herlige smilet og den deilige følelsen man kjenner i kroppen døgnet rundt. når det kribler i magen og latteren kommer frem selv om noe er gøy eller ikke. det er en herlig følelse, det å være lykkelig.

etter en stund med alle disse herlige følelsene kan ting fort snu, selv om man trodde det skulle vare evig. en part blir alltid såret i en forelskelse og en slipper som regel unna. noen ganger slipper begge unna, mens andre ganger kan det være like hardt for begge parter. 

det at to mennesker som har tilbringt mye tid sammen, plutselig skal unngå hverandre vil alltid være grusomt. to mennesker som har delt nesten alt i en periode, går i fra hverandre, det er trist.

slik vil det alltid være. disse dype sårene blir til arr etterhvert, men vil selvsagt alltid være der. man glemmer aldri den tiden hvor ting var som de var, selv om man har kommet langt forbi det. disse to menneskene har skapt en fortid med minner som aldri legges i grus, selv om det gjorde vondt der og da.

ett menneske kan ikke kontrollere følelsene sine for ett annet menneske. om disse følelsene forsvinner er det vel bedre og la det gå, på en pen måte før ett mye større problem oppstår. selv om det gjør vondt, er det det som gjør deg sterk. man kan ikke gå å late som alt er bra med ett plantet smil om munnen når ting ikke er som det skal, si i fra.

ett knust hjerte vil ikke slutte å slå, selv om det kjennes ut som livet går i grus. sterke mennesker har knuste hjerter, og det kan ingen gjøre noe med. det er bare enkelt personen som kan gjøre noe.
ta vare på seg selv, lev livet og gjør hver dag til den siste. gjør ting du ikke kunne før med ett smil. le og bruk tiden på det som er verdt noe. for det er det som er livet.

ikke sitt hjemme alene. ikke bruk tiden din på å tenke på hva du gjorde galt. ikke tenk tilbake til den tiden hvor alt var en dans på roser. liver er ikke en dans på roser, og det kommer det aldri til å bli.

det er aldri noens feil, det er bare ikke meant to be.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar