lørdag 17. mars 2012

levende vesen

jeg lever, faktisk.

har tilbringt den siste uken i fantastiske, Oslo. jeg elsker den byen!
jeg har møtt gode, savnede venner, spist god mat og shoppet masse. ikke minst vært i ett av Norges største møte.
jeg har møtt kronprinsen, kristin halvorsen, solbakken og alle lederne i ungdomspartiene. og fått vært med å stemt til verdens beste skole, elevtinget.
en interessant uke med harde dager, men det var verdt det!

nå er jeg endelig hjemme igjen, og det er også utrolig godt, selv om jeg allerede savner Oslo.
ikveld skal jeg ute med jentene igjen, det blir stas!

onsdag 22. februar 2012

vinterferie og Åre

sitter forøvrig hjemme å ser ut i ett helevetes vær. det snør, regner og blåser.
ingen er hjemme, og de som er hjemme har arbeid tidlig om morgenen. jeg vil ut!
heldigvis drar jeg og familien til Åre i morgen. planen er å stå på twintip og ha det fett!
jeg elsker Åre!

vinterferien er også over om ikke så lenge, og da får jeg besøk av en jente fra Tyrkia som skal bo sammen med meg. dette er igjennom ett prosjekt på skolen, hvor alle i klassen har fått en eller to utenlandske elever som skal bo sammen med dem.
studentene er også i fra fem forskjellige land som; Tyrkia, Frankrike, Ungarn, Bulgaria og Hellas.

det blir gøy

tirsdag 14. februar 2012

If you don't do stupid things while you're young, you'll have nothing to smile about when you're old.

jeg har begått feil. noen større og noen mindre!
jeg har lært av mine feil, men føler ingen anger. anger er noe jeg sjeldent føler. det som er gjort er gjort, og man lærer heller.
se på dine feil som erfaringer og handlinger som gjør deg sterkere og modigere resten av ditt liv. disse handlingene forandrer deg som person, og gjør at du vet å forholde deg til det virkelige livet.
gjør feil som ung og lær masse om livet, slik at du blir ett bedre menneske og har mer å le av når du blir eldre.
en god latter forlenger livet, vet du!

fredag 10. februar 2012

i en drøm

en jente som levde ett vanlig liv. gikk på skolen som hver dag, hengte med venner som alle andre og hadde et helt normalt liv. jenta nærmet seg slutten av 2.året på vgs. hun bodde også langt hjemmefra og var veldig usikker på om hun skulle fortsette og kjøre løpet ut eller om hun skulle dra hjem hos sine kjære igjen. 
en dag, var det noe som sa henne at hun var ferdig der. hun hadde gjort sitt, nå var det på tide å komme hjem. 
jenta ble enda mer usikker. kanskje det betydde noe? hun ble utrolig forvirret, og viste rett å slett ikke hva hun skulle gjøre fremover. skole fristen gikk snart ut, og man må bare bestemme seg for hva man vil. 
siden jenta har bygd sitt eget lille liv der og skaffet seg ett nettverk, hadde det selvsagt vært trist å reist. sjeldene mennesker som hun er vant til å ha i livet sitt, plutselig forsvinner. mennesker hun aldri kommer til å møte igjen. mennesker som har satt spor i livet hennes..
selv om det også hadde vært utrolig godt å dratt hjem hos familien sin, venner og bekjente igjen. 
jenta spurte seg selv: er det verdt det?
hun får ingen svar, og kom neppe på noe selv. 
det er to parter og begge drar henne til sin side, til slutt blir jenta paranoid. hun står i ett utrolig viktig valg. både for sin egen del og alle i rundt henne. vil hun virkelig gjøre slutt på denne epoken i livet hennes allerede nå?
hvordan skal hun løse dette? hun trenger hjelp, men alle tenker bare på hva som er best for dem. foreldrene ber henne komme hjem, fordi de savner henne og trenger henne. de spiller på samvittigheten hennes og bruker lillebrødrene slik at hun skal begynne å tenke etter om det er rett. vennene hennes der holder henne igjen, sier de skal bli gamle sammen. de bruker skittne triks som russetiden og resten av ungdomstiden deres, alle tingene de skal gjøre sammen i fremtiden. 
jenta vet ikke hva som er viktigst. hun vil helst bo der sammen med foreldrene sine og alle vennene. hun vil ha alle på en plass, og ikke velge hvem som er mest verdt der og da. 
familien vil alltid være der, men enkelte venner kommer å går. og derfor burde hun utnytte hvert minutt med de hun har nå. det forstår ikke mor og far.

denne jenta er meg.

fredag 3. februar 2012

03.02.2012

det er fredag og jeg sitter på toget på vei hjem til mamma og pappa. det er mørkt og kaldt.
jeg er passe lei av reisen allerede, og har enda to timer foran meg. reisen begynte 1805 og ender ikke før 0030. men, godt blir det!

etter to timer i buss og en time venting på sentralbanestasjonen kom jeg endelig inn på toget, der jeg heldigvis fant meg en stikkontakt, og dermed kunne jeg dra frem macen og mobilader slik at jeg kunne slå ihjel litt tid på toget, i hvertfall.

det blir utrolig godt å komme hjem til foreldre og søsken igjen. en skikkelig rolig helg hjemme, er det jeg trenger. kanskje kommer motivasjonen til skole mens jeg er hjemme. håper det.

nå er jeg der hvor skolen gjør meg utilpass og jeg vil bare krølle meg inn under dyna hver eneste morgen, når klokka ringer. jeg er utrolig lei og dermed mister jeg lysten til å gjøre noe som helst fornuftig der. føler ikke jeg hører hjemme på skolen i det hele tatt.
i tillegg har jeg ingen anelse om hva jeg vil videre i livet. noe som også stresser meg en del.

nå ble jeg togsyk, og vil hjem.
ha en fortreffelig helg

tirsdag 31. januar 2012

og du ga meg ett smil, sommerfuggel i vinterland

det er kaldt og dystert på denne tiden av året. det eneste lyspunktet i dagene er når sola skinner igjennom ruten på klasserommet.
det er da jeg kjenner ett smil rammer min munn og dagen er reddet - dag etter dag.
det blir stadig sene kvelder selv om jeg vet at det er dumt, men det er så deilig å bare ligge på sofaen å se tv. den følelsen jeg får på denne tiden av døgnet, følelsen av at dette har vært en god dag. det er deilig.

selv om ting er bra, føler jeg fremdeles det savnet etter noe. jeg vet hva det er, men vet ikke hvordan det skal forsvinne.
men én ting vet jeg, og det er at jeg skal ikke ramle tilbake til start. jeg er kommet så langt at jeg skal ikke gi etter igjen selv om det enda er lenge igjen til jeg når mål.
for alt jeg vet, lurer noe bedre rundt hvert ett hjørne.
som en vis mann en gang visket i mitt øre: alt ordner seg for snille piker.
det var den mannen jeg alltid kan stole på, den mannen som aldri kommer til å dolke meg i ryggen - verdens beste pappa!

en tåre dukket forresten opp mandag morgen. jeg hadde fått en kjærlig melding fra mamma, og jeg hørte Vinni's "nye" sang. den er helt utrolig nydelig, og lyser opp de kalde vinterdagene vi har foran oss.
Vinni - Sommerfuggel i vinterland