en dag, var det noe som sa henne at hun var ferdig der. hun hadde gjort sitt, nå var det på tide å komme hjem.
jenta ble enda mer usikker. kanskje det betydde noe? hun ble utrolig forvirret, og viste rett å slett ikke hva hun skulle gjøre fremover. skole fristen gikk snart ut, og man må bare bestemme seg for hva man vil.
siden jenta har bygd sitt eget lille liv der og skaffet seg ett nettverk, hadde det selvsagt vært trist å reist. sjeldene mennesker som hun er vant til å ha i livet sitt, plutselig forsvinner. mennesker hun aldri kommer til å møte igjen. mennesker som har satt spor i livet hennes..
selv om det også hadde vært utrolig godt å dratt hjem hos familien sin, venner og bekjente igjen.
jenta spurte seg selv: er det verdt det?
hun får ingen svar, og kom neppe på noe selv.
det er to parter og begge drar henne til sin side, til slutt blir jenta paranoid. hun står i ett utrolig viktig valg. både for sin egen del og alle i rundt henne. vil hun virkelig gjøre slutt på denne epoken i livet hennes allerede nå?
hvordan skal hun løse dette? hun trenger hjelp, men alle tenker bare på hva som er best for dem. foreldrene ber henne komme hjem, fordi de savner henne og trenger henne. de spiller på samvittigheten hennes og bruker lillebrødrene slik at hun skal begynne å tenke etter om det er rett. vennene hennes der holder henne igjen, sier de skal bli gamle sammen. de bruker skittne triks som russetiden og resten av ungdomstiden deres, alle tingene de skal gjøre sammen i fremtiden.
jenta vet ikke hva som er viktigst. hun vil helst bo der sammen med foreldrene sine og alle vennene. hun vil ha alle på en plass, og ikke velge hvem som er mest verdt der og da.
familien vil alltid være der, men enkelte venner kommer å går. og derfor burde hun utnytte hvert minutt med de hun har nå. det forstår ikke mor og far.
denne jenta er meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar