superheroes!

Dere må huske alle sammen at dere betyr noe. Vi er alle sammen en del av hverandre, og det må vi ta vare på. Vi må ta vare på det vi er sammen eller ikke, tradisjonene våre og våre skikker. Vi er helter i vår egen hverdag.

Det er så altfor mange som går og ser ned, og føler seg ubetydelig. Det er det overhodet ingen som er. Alle må være seg selv, og ha tro på seg selv. Det er så viktig!

Det blir fort slitsomt å være deppa, det å tro man ikke er bra nok. Man blir sliten. Kroppen forfaller sammen med tankegangen din. Hvorfor ha det sånn? Det er uansett noen der ute som er glad i deg, og som bryr seg om deg. Det er det som er viktig.

Det er ikke viktig hva andre folk mener om deg, eller å være sammen med de «kuleste» folka. Det der er bare tull. Det er ingen som er bedre enn noen andre, selv om de tror det selv.

Man er trossalt kul for det man gjør, og står for. Ikke for hvordan man kler seg eller hvor pen man er. Det er bare latterlig. Når jeg ser enkelte mennesker gå med hodet hevet med de dyreste og «peneste» klærne, ler jeg. De tror de er så mye bedre enn alle andre, men det er de så aldeles ikke. Det er de som ikke er tøff. De er ikke tøff nok til å være seg selv, på noen som helst måte. DET er ukult det..

Det er ingenting jeg setter mer pris på, enn mennesker som kan være seg selv. Selv om det kanskje er litt vanskelig i blant, må man. Om man ikke tørr det, er man feig. Det å være feig er heller ikke kult. Da kan man heller være seg selv og stå for det! Og ikke tro man er noe man ikke er. Det blir feil, helt feil.

Jeg har selv vært en overfladisk drittkjerring, men forandret fort på det etter at jeg fikk kjenne hvordan det egentlig var. Og ja, det suger. Derfor kan man likeså godt forandre seg og bli en bedre person. Man vinner mye mer på det, tro meg.

Jeg liker folk med personlighet, en personlighet som ingen andre har. For det er det som kjennetegner den personen. Det er jo det som gjør at vi vil bli bedre kjent med hverandre og liker hverandre så godt. Vi faller alle sammen som puslespillbrikker på et brett, for det er slik verden er. Det er ingen som er einstøinger, om man er seg selv. 

Det er i alle fall min mening, og det er det jeg tror på!