kvalitetstid

Her hjemme har jeg all den tiden jeg bare orker sammen med mine kjæreste. Det er så utrolig deilig å være her, at jeg får ikke sagt det. Selv om det er litt kjedelig og litt uvant så er det godt. Da kan jeg bare slappe av sammen med familien min og vennene mine, se filmer og snakke masse!!

Jeg føler liksom at jeg er så glad når jeg er her, selv om det er litt ekkelt også. Føles ut som så mange har "glemt" meg, på en måte.. Jeg blir liksom ikke inkludert lengre, jeg må alltid spørre om noen skal være med å finne på noe. Har også mistet kontakten med så mange, så føler ikke jeg kan ringe hvem som helst å spørre om alt mulig. 

Samtidig har jeg også funnet ut hvem som er de virkelige vennene mine. Og det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg føler det er så viktig å vite hvem jeg har hvor. Selv om jeg ikke er her så ofte, er det jo godt å ha venner her, mennesker som jeg trives med. 

Det er også selvfølgelig litt trist at ting er så forandret som det er. At mennesker jeg trodde jeg kom til å kjenne resten av livet mitt, bare er blitt borte. Det er det som er det verste..

Tanken på at ting aldri blir som før igjen, og at ordet "vi" bare var en fase i livene våre.

Det er viktige mennesker som har kommet bort, og jeg legger veldig godt merke til at ting ikke er som før. Men slik er det faktisk. Jeg flyttet og startet på nytt. Vi vokser fra og bort for hverandre, og det er vel bare en del av livet. Selv om jeg kommer til å savne enkelte kjempe mye! De som har satt store spor i meg, og de jeg aldri kommer til å glemme.