Jeg er så sliten. Trenger mye mer søvn nå enn jeg noen gang har trengt før. Jeg kan plutselig begynne å gråte, for ting som kanskje ikke eksisterer. Hender seg jeg har mareritt og våkner midt på natten helt svett og redd. Håper det bare er en periode. En skikkelig emo periode.
Jeg har ingenting å være deprimert over, jeg har det kjempe bra! Så bra som jeg ikke har hatt det på lenge, faktisk. Jeg har gode venner som tar seg av meg til en hver tid, og omvendt. Det er mye som har skjedd den siste måneden, kanskje det er derfor jeg er så utslitt?
Jeg har i alle fall ikke vært så sliten og trøtt på lenge. Kroppen min sier at nok er nok. Det hadde jeg aldri trodd den skulle, trodde jeg var uslåelig. Etter den idiotiske ulykken min, har kroppen min vært helt rar. Kjenner ikke min egen kropp, som før.
Det er ikke før først nå jeg skjønner hva som har skjedd. Den fikk seg et trykk og dermed ble den påført store slitasjer, det er derfor jeg har vondt i alle ledd og muskler. Høye hæler kan jeg bare glemme, for bena mine nekter. Jeg klarer ikke bøye ankelen ned i skoene lenger, jeg hater det.
Ryggen kan plutselig verke så jævlig at jeg helst ikke vil røre meg. Det stikker og river i området rundt lungene for vært tunge drag jeg tar. Forbanna plagsomt, spør du meg. Folk tror jeg sutrer for å få sympati og forskjellige goder. Men det er jo selvsagt de som ikke har peiling på hva de snakker om. Folk som mener det er verdens undergang om de får et nei av foreldrene deres.
Det er for helvete de som sutrer over småting.
Jeg er sykt lei, av visse mennesker som går og ser så jævla bra ut. De som tror de er så mye bedre enn alle andre, bare for at de aldri har opplevd noe vondt i livet. Bah, spar meg. Det er så sykt trasig, herregud.
Heldigvis skal jeg hjem til mamman min og pappan min snart. Noe jeg gleder meg kjempe mye til. Er så alt for lenge siden forrige gang jeg var hjemme. Der kan jeg ligge på sofaen og få pleie av min søte mor, hihi. Det blir så deilig å se igjen brødrene mine og resten av familien, ikke minst hunden også.
Det er ikke noe med det at jeg hater å være her, eller at jeg hater alle sammen i rundt meg. Det er bare det at jeg har vondt, og er lei. Jeg er lei av å bli pisset på av rosa jenter som helst gnir seg i trynet med mineral pudret i timen. Mineral pudder er også veldig bra, så ingenting vondt ment mot det heller.
Men jenter som går og skal være bedre enn alle andre, og dolker vennene sine i ryggen om de begår en feil. Det er det verste jeg vet, i alle fall når jeg har det vondt fra før av. Så provoserer dette meg alt for mye.
Okei, jeg tåler ingenting i dag. Sikkert ikke i morgen heller, men jeg har det egentlig ganske bra. Det er mennesker som har det verre enn meg, så jeg skal ikke syte. Jeg tror egentlig jeg bare vil hjem.
Håper dere hadde en fin helg :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar