når man har det vondt

Gråter man, blir kanskje sint. En sjel som har det vondt er sliten, og trenger kjærlighet. Når man har det vondt er man avhengig av at man ikke er alene. Det å ha det vondt er forferdelig vondt. Ja, vondt.

Man blir sliten, trøtt, lei seg og sint. Jeg blir i alle fall sint, og det går utover alle andre enn meg selv. Det er dumt. Kanskje vi gråter oss til søvn, og orker ikke gå på skolen fordi man er trøtt. Men egentlig, har man det bare vondt. Det er da man trenger de som betyr noe.

Jeg har hatt masse vondt de siste to årene. Men jeg stengte ut alle som brydde seg og all kjærlighet jeg kunne få. Jeg byttet ut mine kjæreste mot idioter, som jeg ikke takler trynet på den dag i dag. Jeg gråt, hele tiden. Var sint, og hatet dem som sa de ikke kjente meg igjen. Jeg sov hele tiden, så ingen grunn til å stå opp. Jeg hadde ofte mareritt, men marerittet var meg.

Jeg dolket alle og alt. Nå er det bare vondt å tenke tilbake på alt. Det er skikkelig vondt. Jeg tenker på alt jeg gikk glipp av, med familien og vennene mine. Hvordan kunne jeg være slik? Jeg ville bare ha litt oppmerksomhet. Jeg ble jo stengt ute jeg også. Jeg var dum. Trodde ikke jeg var bra nok, jeg var det.

I dag, tenker jeg bare på hvor glad jeg er i de som fikk meg til å innse at jeg er ikke dum, og jeg er ikke bare en skygge. Jeg ble ikke glemt. Jeg takker alle for det de gjorde mot meg, slik at jeg kunne bli den jenta jeg bestandig har vært, innerst inne. Jeg takker mine gode venner for at de tok meg tilbake inn i varmen og ikke gjorde det samme som jeg gjorde mot dem, dolket dem. 

De var her, rett ved min side. Det var mamma og pappa også, det er en fin tanke. Fint at jeg vet at jeg er verdt noe. Den gangen var jeg på bunn, viste ikke noe. Ikke om meg selv engang. Takket være dem, er jeg her i dag. Ellers hadde det gått galt for lenge siden. 

Bare den gangen jeg hadde den grusomme ulykken, så jeg at folk brydde seg. Mennesker jeg ikke hadde så mye kontakt med reagerte på måter som jeg ikke trodde eksisterte. Det er godt å vite at de ble redde, for det er da jeg vet at jeg blir lagt merke til og jeg er ikke bare ei lita jente som bare er der. Jeg betydde noe!

Det er det man må fortelle seg selv, at du betyr noe. Du må ikke tro at du er alene, for det er du aldri. Tro meg, jeg har dolket mennesker i ryggen uten grunn, men jeg ble tatt inn i varmen igjen. Du må bare vise hvor sterk du er, vis at du er verdt det. Man må kjempe for det man vil oppnå. Jeg gjorde det. Og se meg i dag, jeg er lykkelig.

Vær deg selv, ikke lat som du er noen andre. Det er det bare du som taper på. Jeg har tro på deg, uansett hvem du er, du må bare ha tro på deg selv så er du kommet et godt stykke. 

Valg. Velg rett.