Jeg har tenkt litt. Det er så sykt mye urettferdig her i livet, hver dag dør en masse uskyldige og snille mennesker. Mens andre syter over at de må jobbe (meg), gå på skolen (meg) og at de har litt vondt her og der. Hva med de som virkelig sliter, og vil gjøre absolutt alt for å overleve hver dag som alle andre.
Unge mennesker som virkelig er syke, de klager ikke.
De prøver å leve hver dag, som det var den siste. Nemlig fordi at de aldri vet når den kommer. Mennesker som heller burde ligge på sykehus å bli pleiet med, vil heller leve livet fult ut mens de enda kan. Samtidig som de ikke får lov og ikke takler det, at kroppen deres er for svak. Slike mennesker fortjener å leve!
I dag på jobb, hørte jeg en utrolig trist historie fra en kollega av meg. En fast kunde på kafeen, har kreft men hjertet vil ikke stoppe. Han går og venter hver dag på en dag som ikke kommer, han vil dø. Denne mannen er en ganske gammel mann, og også en såkalt alkoholiker. Han bryr seg ikke om noe lenger, han bare visner bort. Venter på at kreften skal innta fult og helt slik at han får fred og ro. Hjertet hans er som en tikkende bombe, han venter bare på et smell. Han er fullstendig alene, ingen familie, søsken, onkler osv.
Jeg tror ikke at noen klarer og sette seg inn i denne situasjonen. Det må være helt forferdelig! Hadde jeg mistet foreldrene mine/søsknene mine, så jeg hadde blitt helt alene, hadde jeg antageligvis ikke klart meg. Jeg hadde visnet bort, forråtnet.
Kjærlighet og omsorg er det viktigste her i livet. Uten det, kommer du ikke langt. Tenk på det og lev hver dag som om det var din siste, slik mange andre gjør. De viser mot og styrke, virkelig!
Å i alle fall, ta vare på de som står deg nærmest! Det er de som gjør deg sterk, og den styrken kommer du til å trenge en dag. Ikke vær en bitch å hat verden. Verden er mot deg som du er mot den. En dag, er faktisk din siste.
Take care and live your life
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar