SILENCE IS A DOUCHEBAG

Ensomheten er enorm. Følelsen av å være helt alene er ubeskrivelig. Det er ekkelt men samtidig veldig deilig. Det er helt stille. De eneste lydene kommer fra mitt eget tastatur og tv-en som står på. Ensomt.

Stillheten får meg til å tenke. Tenke på ting som er uvirkelige og kan være hyggelige og uhyggelige. Tenking kan få frem så mangt. Derfor er ensomheten uendelig. Jeg bor alene, er som oftest alene i stillheten. Der kommer tenkingen. 

Ord som hvorfor, hva, hvem etc. forfølger meg. Ting som ikke har noen spesiell betydning har blitt så viktige for meg som person. Små ting som er veldig viktig skyves noen ganger unna. Jeg er redd.

Jeg er redd mørket og stillheten.  Jeg er redd for at mørket skal ta meg, og at jeg skal være alene for alltid. Jeg vil ikke bli en av de som sitter der, uten å snakke. Jeg er en sosial og hyggelig person. Jeg trenger mennesker. Jeg trenger å være et medmenneske for å leve et fullkomment liv. 

Jeg er 16 (17 i november) og enda veldig ung. Jeg er fri og frank, bor alene og bestemmer selv. Er ikke det alle 16åringers drøm? Det er tvert i mot min drøm. Jeg angrer ikke. Jeg elsker å bo her, elsker de nye vennene mine og det livet jeg har fått. 

Det jeg mener er at jeg savner mamma og pappa. Jeg savner hele familien min, dyret mitt og søsknene mine. Jeg savner de gamle vennene mine, og ungdomsskolen.

Jeg er blitt stor og må passe på meg selv nå. Vi er alle gått inn i en fase hvor det skjer store forandringer i livene våre. Ting skjer enten vi vil eller ikke. 

Vi vokser og forandrer oss. Den som kanskje var din beste venninne har du ikke møtt på en god stund, tenker ikke like mye på henne lenger. Vi vokser fra hverandre, i forskjellige retninger. Jeg har vokst på dette året alene, helt utrolig. Jeg går skolen og kommer hjem til tomme rom. Alene. Det er den følelsen som er et helvete. Jeg savner middagsbordet hjemme til mor, der vi snakker om hvordan dagene våre har vært og relevante ting som betyr noe. 

Her er det helt stille. Stillheten og mørket har seiret. Jeg er alene, noe jeg fremdeles kommer til å være et år til. Stillheten lar meg være igjen i mørket, alene.