torsdag 10. november 2011

en drøm


Jeg får ikke sove, og når jeg får sove rammes hodet mitt av forferdelige mareritt. Jeg kaldsvetter og er glovarm. Har en forferdelig hodepine som hindrer meg i det meste.

Jeg er ikke spesielt syk, jeg bare er utmattet. Jeg har ingen unnskyldning. Jeg bare er sånn. Jeg har ingen inspirasjon, som kan hjelpe meg med og formulere et godt nok innlegg for dere. 

Noe er skjedd, men jeg bare vet ikke hva. Skjer det noe med meg? Jeg sitter og tenker på de meste fatale ting, som får meg til å gråte. Jeg er helt tom, målløs. 

Den store trangen til å reise bort, ta meg en ferie blir bare større og større. Jeg vil ha fri. Fri fra skole, problemer og drama. Jeg fortjener bedre enn dette.

Jeg sitter i en boble jeg ikke slipper ut av. Jeg er blitt forlatt, men udyret bare fortsetter og komme. Jeg kan se han hvert øyeblikk, jeg kan se han i hode mitt stadig. Det blir bare verre om natten, han hjemsøker meg. 

Jeg vil bare være fri. Jeg vil ha fred. Jeg vet at jeg aldri burde falle for sånt. Jeg gjorde det. Den største feilen, tatt i betraktning. Jeg er en liten stakkarslig sjel fanget i en kropp som bare vil ha mer og mer. Jeg kommer ikke til.

Jo mer jeg får, jo verre blir det. Jeg kan ikke slutte å tenke. Alt er en evig drøm. En drøm om at jeg er lykkelig. En drøm hvor jeg er viktig. 

I drømmen ser jeg en jente, mørkt hår og grønne øyne. Hun er ikke særlig høy, og heller ikke tjukk. Hun ler og holder noen i hånden. En gutt, med mørkt hår og brune øyne. Han ler også. Holder henne tett inntil seg, som om hun er det best dyrebare på planeten. Jeg hører bare mumling, ellers bare latter. De ser så lykkelige ut. Et slikt par kunne overvinne alt. De er ustoppelige. 

Drømmen blir bare bedre og bedre. Jeg våkner og dermed blir alt borte. Jeg vil sove igjen, det er som om det er det nærmeste jeg kommer lykkelig for øyeblikket. Det er så herlig.

Hvorfor er noen dager grå mens andre i alle regnbuens farger? Jeg vil ha hver dag i en ny farge.

onsdag 9. november 2011

kniska

If you wanna be my lover, you gotta get with my friends,
Make it last forever friendship never ends,
If you wanna be my lover, you have got to give,
Taking is too easy, but that's the way it is.

heart you

tired of being sick and tired


Jeg er sliten. Jeg vil hjem. Jeg har vært fryktelig nedover de siste ukene, selv om det ikke har vistes så godt, så er jeg helt på jordet. Jeg vet ikke hva og hvorfor, men det bare er sånn.

Jeg har aldri gledd meg så mye til å se mamma og pappa igjen som jeg gjør nå. Jeg gleder meg til å komme hjem å ligge på sofaen sammen med dem. Fortelle dem hva jeg gjør og hvordan det går med meg. Jeg er ingen sytekopp, men nå sliter jeg faktisk..

Jeg kan le og har det moro, selv om jeg er lei og trett inni meg. Jeg har det ofte gøy sammen med vennene mine og jeg er ikke konstant trist, selv om jeg er deprimert.

Jeg har vondt i kroppen min, men vil ikke syte. Jeg vil gråte hele tiden, selv om jeg ikke gjør det. Og jeg er utrolig takknemlig for at ingen spør meg hva det er, selv om de ser at jeg ikke er helt meg selv. Jeg vil ikke syte. Jeg er dritt lei jenter som tror de er bedre enn alle andre, og snakker dritt i trynet til andre. Jeg er dritt lei folk som dømmer ut i fra hvordan de ser ut, eller hvilke klær de bruker.

Fyfaen jeg er dritt lei, ALT.

Når jeg våkner om morgenen vil jeg ikke stå opp, jeg vil sove. Jeg vil drømme om enhjørninger og et fredfullt liv, uten alle disse problemene og all den andre dritten. Jeg vil gå i pyjamas hele dagen, og bare late meg.

Jeg er kjørt på trynet.

Jeg savner bestevennen min. Og den tiden det ikke var problemer. Å nei, jeg sier ikke at jeg blir mobbet på noen måte. Jeg vil rett og slett bare hjem og ha det bra. 


mandag 7. november 2011

#Oslove







En helt vanlig mandags morgen i hovedstaden :-)

hora

Nei, jeg er ingen blogghore. Det er vel også kanskje derfor jeg ikke har hatt så mye å dele med dere den siste tiden. Nå har jeg masse tanker og drømmer jeg vil fortelle dere om. 
ETTER skoletid

onsdag 2. november 2011

helg og oslo tur

Tilbake etter en periode uten å være blogghore. I den siste tiden har jeg vært hjemme hos mamma og pappa, og på en liten roadtrip til oslo sammen med Kniska. Det har ikke skjedd så utrolig mye den siste tiden, så jeg har egentlig ikke så mye å skrive om. 

Skal blant annet på yrkesmesse ikveld klokken 18.00, og håper det gir meg ett lite hint om hva jeg vil bli når jeg blir stor. I alle fall utvide horrisonten litt.

Bildedryss fra helga: