oh that i had

jeg føler meg alene selv om jeg er sammen med alle de fine vennene mine. jeg føler meg alene hele tiden.. 

det er noe med denne tiden på året. så stille og ensomt var det i fjor også. 

kanskje fordi det nærmer seg jul? eller at det er på denne tiden av året jeg møter meg selv i døren, fordi jeg blir dolket i ryggen?

ja, jeg er ett vrak..

jeg sover og spiser sjeldent, unngår speil så jeg slipper å se meg selv forfalle. det smilet jeg pleide å ha, er forsvunnet inn i mørket.

jeg trenger å bli tatt vare på. jeg trenger noen som kan holde meg og fortelle meg at alt blir bra. den tiden er forbi. jeg er helt alene, i denne egentlige romantiske tiden på året. 

helgen har vært enestående. jeg har kost meg mer enn normalt. jeg har vært overstadig beruset, noe som førte til at indre blødninger har oppstått i fingre pga mine stunt i 10cm høyehæler. ellers har jeg faktisk følt meg som en prinsesse. jeg har ledd masse og smilt til alle, noe jeg allerede savner å gjøre. 

ellers gråter jeg, og venter på min kjæreste ole lukkøye som aldri kommer. jeg ligger og venter på en følelse jeg savner, en varm og trygg følelse. 

jeg syter sjeldent, nesten aldri. skal ikke klage - det er alltid noen som har det værre.

dette er min personlige dagbok, hvor jeg vil beskrive mine følelser og mine tanker!